Hva er situasjonen rundt psykisk helse i verden i dag? 

Mennesker som opplever eller er vitne til traumatiske hendelser som krig og vold, eller som blir rammet av naturkatastrofer, risikerer å oppleve smertefulle ettervirkninger lenge etter at de fysiske skadene er behandlet. For i motsetning til fysiske skader som kan være enklere å oppdage og behandle, kan de psykiske skadene bli liggende i det «skjulte». Uten tilgang til riktig psykisk helsehjelp kan mennesker få redusert livskvalitet og utvikle alvorlige lidelser.

Leger Uten Grenser har de siste tjue årene derfor fokusert store deler av arbeidet vårt på å gi psykisk helsehjelp i mange av kontekstene vi arbeider i, og vi ser at behovet er enormt.

Store mørketall

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil én av fire mennesker oppleve å få en form for psykisk lidelse i løpet av livet. Likevel vil seks av ti av disse menneskene aldri oppsøke helsehjelp. Vi vet også at mørketallet her er mye høyere hvis man lever under forhold hvor man risikerer å bli forfulgt, man er på flukt fra væpnet konflikt, blir rammet av naturkatastrofer, eller man lever i områder med svært begrenset tilgang til helsehjelp. Derfor er nødvendigheten av å gi psykisk helsehjelp under humanitære kriser helt kritisk.

Behovet er stort i humanitære kriser

Leger Uten Grenser jobber i mange humanitære kontekster, hvor risikoen for å utvikle alvorlige psykiske lidelser er høyere. Flere av de vi bistår har blitt separert fra familiene sine, eller vært vitne til at familie eller venner har mistet livet. Andre har levd store deler av livet sitt på flukt, på søken etter beskyttelse og trygghet. Det å bli tvunget til å forlate hjemstedet sitt er spesielt vanskelig for mennesker som allerede lider av psykiske lidelser. De som har vært i behandling mister dette tilbudet og regelmessig oppfølgning, noe som igjen kan føre til at de utvikler mer alvorlige lidelser. Det finnes også mange som sliter psykisk som aldri har fått helsehjelp, og lever i områder hvor det ikke eksisterer et slikt tilbud.

Les mer: Over 100 dager med krig i Ukraina: Slår alarm om behov for psykisk helsehjelp

Hva gjør Leger Uten Grenser når det kommer til psykisk helse?

Det var først i 1998 at Leger Uten Grenser anerkjente behovet for å inkludere psykisk helsehjelp i nødhjelpsarbeidet vårt. Nå, ti år etter, utfører vi rundt en halv million pasientkonsultasjoner for psykisk helse.

Mye av arbeidet vårt handler om å gi psykososial støtte for å hjelpe mennesker å utvikle mestringsstrategier for å takle utfordringer knyttet opp mot å ha opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Her er målet å bistå med å lette symptomene, og hjelpe dem til å kunne leve et mest mulig normalt liv. Vi gir også mentalhelsehjelp til mennesker som blir rammet av sykdommer, eller som lever under krevende og vanskelige forhold.

I 2021 utførte vi 383.300 individuelle konsultasjoner innen psykisk helse i prosjektene våre rundt om i verden. 

Feltblogg: – Vi pleier å drømme litt sammen

Artikkelen fortsetter under bildet

Psykisk helsehjelp i flyktningleirer

Vi vet at behovet for psykisk helsehjelp er stort i flyktningleirer. Mange flykter fra krig og konflikt, og har opplevd traumatiske hendelser under flukt på leting etter beskyttelse. Forholdene i flyktningleirer er ofte svært dårlige, man lever tett og det finnes ikke nok vann eller mat, i tillegg til at andre grunnleggende behov ikke blir dekket. På toppen av dette lever mange i uvisshet om hva fremtiden vil bringe, noe som legger ytterligere press på mennesker.

Sør-Sudan

Vi jobber i flere flyktningleirer i Sør-Sudan, som i mange år har vært preget av en blodig og voldelige borgerkrig som har tvunget mange på flukt. De vanskelige boforholdene i leirene, følelsen av å bli «holdt fanget», samt begrensede arbeidsmuligheter, påvirker den psykiske helsen. I 2018 så vi en økning i antall selvmord og selvmordsforsøk i Malakal-leiren i Sør-Sudan, også blant barn.

Hellas

På Lesvos og Samos lever titusener av flyktninger og migranter under forferdelige forhold i flyktningleirer. Den usikre situasjonen påvirker alle som bor der, spesielt barn. I 2018 kom det frem at 25 prosent av barna vi hadde i behandling i alderen 6 -18 år hadde drevet med selvskading eller hatt selvmordstanker. Mange led av panikkanfall og konstante mareritt.

Les mer: Intervju med vår feltarbeider og barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk

Palestina

Den pågående okkupasjonen, vold og den samfunnsøkonomiske usikkerheten har gått hardt utover befolkningen flere steder på Vestbredden. 

Leger Uten Grenser jobber med å gi støtte til ofre for politisk vold i Hebron, et arbeid som blir gjort gjennom å engasjere lokalsamfunnet. Hebron er et område hvor det er mye uroligheter på grunn av okkupasjonen, og de fleste av pasientene våre har blitt direkte eller indirekte utsatt for vold. Behovet for psykisk helsehjelp har også økt under pandemien.

Les mer: Dette gjør Leger Uten Grenser i Palestina

Sykdom

Mange mennesker i mange land rundt om i verden opplever stress og/eller angst som følge av somatisk sykdom. Det kan være at sykdommen er stigmatisert, belastende eller at man frykter for eget liv. Vi ser at behovet for psykisk helsehjelp under den pågående covid-19-pandemien har blitt større og vi har flere team som jobber med å gi slik hjelp til mennesker preget av pandemien, også helsearbeidere, i ulike kontekster. 

Utfordringer med å gi psykisk helsehjelp

Det finnes utallige barrierer som hindrer mennesker i å oppsøke psykisk helsehjelp. En av disse er at mange ikke har kjennskap til hva det er, hvordan det kan hjelpe dem, eller at de faktisk trenger det. Psykologen Deborah Duarte, som har jobbet i Daadab-leiren i Kenya, husker utfordringene med å nå ut til flyktninger som kom til leiren. 

– Disse menneskene forstod ikke hvordan deres tidligere opplevelser påvirket deres fysiske og psykiske helse. Det var først da det ble så ille at de ikke kunne fungere uten hjelp at det virkelig gikk opp for dem, sier hun. 

Andre utfordringer med å gi psykisk helsehjelp i prosjektene våre er utfordringer knyttet til språk og kultur, mangel på tid med pasientene, og det sosiale stigma som ofte følger med mentale helseproblemer.

Les mer: De glemte menneskene i Kenyas evige flyktningleir

Ulike tilnærminger i felt

Hver situasjon krever at våre rådgivere, psykologer og psykiatere bruker ulike tilnærminger. I noen tilfeller er rådgiverne opplært til å hjelpe personer med å snakke om opplevelsene sine, kjenne på følelsene sine, og lære å håndtere dem. I andre tilfeller, gjennomfører psykologene våre individuelle terapitimer, ofte med et spesifikt fokus.

Helseinformasjonsarbeid

Et annet aspekt ved mental helsehjelp er psykoedukasjon, der vi jobber med å gi informasjon til folk om viktigheten av mental helse, samt det å være klar over tegn og symptomer som man bør være oppmerksom på. Psykoedukasjon og rådgivning kan gjøres i grupper der man for eksempel kan ha forhåndsbestemte temaer knyttet til den spesifikke situasjonen. 

Kreative tilnærminger

Teamene jobber ofte kreativt for å nå ut med informasjon om psykisk helse – for å nå flest mulig og ufarliggjøre temaet. I Den demokratiske republikken Kongo har teamene våre satt opp en forestilling hvor helsearbeiderne våre får kontakt med publikum gjennom musikk, dans og teater. Dette gjorde vi blant annet i Mweso, en by med mange internt fordrevne flyktninger. Forestillingene informerer folk om at Leger Uten Grenser er til stede i lokalsamfunnet og er der for å lytte og hjelpe dem.

Respekt for lokalsamfunnet  

For å kunne tilpasse og implementere psykisk helsehjelp i de ulike kontekstene vi har prosjekter, er det viktig å ha en forståelse og respekt for hvordan samfunnene vi arbeider i er bygget opp, og deres ulike kulturelle og psykososiale sammensetninger. Som del av våre prosjekter, har vi derfor alltid en tett dialog med lokale ledere som veileder teamene våre med slike tilpasninger. Det er svært viktig for flere lokalsamfunn å bygge seg opp sammen, og derfor er det viktig å inkludere alle.

I mange tilfeller vil noen deler av teamene våre være fra lokalsamfunnet vi hjelper, noe som er svært viktig. De kjenner de sosiale tabuene som eksisterer rundt mental helse, i tillegg til at de har erfaring og informasjon om traumatiske hendelserne som lokalsamfunnet kan ha vært igjennom.  

– Som rådgivere hjelper vi pasientene våre ved å lytte til dem, men vi kan også knytte bånd med dem gjennom felles opplevelser. Når noen kommer til oss i smerte over å ha mistet huset sitt, sier jeg, «Du har mistet hjemmet ditt. Jeg skjønner at du er preget av dette, jeg har også opplevd dette», forteller Stanley, rådgiver i DR Kongo.  

– Vi har konsultasjoner for å hjelpe pasientene, men det å reflektere rundt våre felles erfaringer gjør at vi som rådgivere også kan bli trøstet, fortsetter han.

Den lokale konteksten bestemmer hvordan vi best kan støtte samfunnet vi jobber i. Team som jobber med psykososial støtte er til stede for å hjelpe enkeltpersoner og samfunn med å bli klar over og få tilgang til egne ressurser og verktøy som allerede eksisterer, slik at de også kan hjelpe seg selv og hverandre.

Støtte til ansatte

For å kunne gjennomføre dette arbeidet er det enda et viktig aspekt: nemlig at de som jobber for oss også blir lyttet til. Mange befinner seg ofte langt hjemmefra, jobber under krevende arbeidsforhold, og de må prosessere de traumatiske historiene til menneskene de møter. Derfor trenger også våre ansatte å bli lyttet til, slik at de kan dele sine erfaringer og utfordringer.

Når man kommer hjem etter et oppdrag med Leger Uten Grenser kreves det ofte psykososial støtte i ettertid. Feltarbeiderne trenger ofte å gjenoppdage hvem de er, og gå tilbake til livet sitt etter å ha hatt erfaringer som kan ha satt psykologiske spor. Mange sliter med tanken om at pasientene deres ikke bare kan returnere hjem og at det fortsatt er store utfordringer som gjenstår. Likevel er det en viktig del av jobben at de finner en mening ved opplevelsene de har hatt, og klarer å tilpasse seg en normal rutine når de kommer hjem. Først etter det, hvis de vil, vil de være klare for et nytt prosjekt der de kan være med på å gi meningsfull fysisk og psykisk helsehjelp til pasientene sine.